Regn og atter regn - tar det aldri slutt????

Nå lager jeg snart like mye hekk sjø når jeg kjører motorsykkel, som når jeg er på fjorden ned båten og jeg innrømmer det gjerne - jeg begynner å bli drit lei av å kjøre i regn nå. Men, selv etter uker med kjøring der man til tider kan få inntrykk av å sitte i ett akvarium, er bil fortsatt ett dårligere alternativ for transporten til jobb.

Det største problemet er sikten. Selv om jeg har vært godt fornøyd Schubert hjelmen min i sommer, duger den ikke i disse forholdene. Dugging gjør at jeg må ha visiret på gløtt og dermed kommer det regndråper på begge sider av visiret - og selvfølgelig på brillene..... Dette gjør det svært vanskelig å få oversikt og forbikjøringer blir helt uaktuelt vanlig landevei. Heldigvis er det fortsatt mulig å filtrere mellom bilrekkene i de endeløse køene inn til Bergen.

På de våte og sleipe veiene er det lett og stivne litt, få strake armer i rundkjøringer og svinger. Rett og slett være altfor anspent under kjøringen. Jeg prøver derfor å være bevisst disse fallgruvene til instinktive feil handlinger og benytter anledningen til å få inn et mer avslappet og riktig kjøresett.

Selv om det styrtregner de 3,5 milene hver vei holder jeg meg fortsatt tørr. Det imponerer meg faktisk. Den etterhvert 10 år gamle skinndressen, med rundt 100 000 km på samvittigheten, gjør fortsatt jobben sin med andre ord. Slett ikke verst. Hanskene derimot er det bare å glemme, GoreTex til tross, de er ikke i nærheten av å klare jobben engang. Løsningen her er overtrekk hansker fra New Zealand. De gjør livet både varmere og tørrere. Men, varmehåndtak er bestilt:)

Jeg ser at det minker på motorsyklistene nå, men jeg hadde håpet å kunne strekke sesongen ut oktober i hvert fall. Det avgjørende blir når de starter med saltingen av veiene. Etter fire vintre på to hjul har jeg sett hva saltet gjør med syklene og det hadde jeg ikke tenkt å utsette hverken Sprint eller Street Triple for. Da er det bare å vente på at våren igjen dukker opp med nye muligheter.

Nok en vellykket Triumph RUN

Easy Riders på Austevoll

Det ble en svært vellykket tur til Austevoll for de åtte deltakerne på årets siste Triumph RUN. Litt nedbør, som gjorde veiene våte den første del av turen, klarte ikke å ødelegge det faktum at Austevoll har mye å by på for en motorsyklist som ønsker svingete og lite trafikkerte veier. Så mye fine veier var det at vi fortsatt har en del veier og steder til gode å besøke, selv etter et tre timers besøk på øyene.
Vi møtte direkte på fergekaien på Krokeide og når bommen gikk ned bak oss var vi åtte sykler som var klar for å utforske øyriket i vest. Vi startet med å kjøre utover mot Austevollshella og videre derfra ut til Stora Kalsøy. Her var det

Første stopp på Kalve.

egentlig meningen å ta en svipp innom Bakkasund, men innkjørselen var så liten at vi knapt la merke til den før vi var forbi. Vi fortsatte derfor turen videre på smale og svingete veier helt ut til snuplassen på Kalve. Herfra kan vi gå ut til Skansen for og nyte utsikten utover havet og Marsteinen fyr. Det små regnet litt og droppet det og satte isteden kursen tilbake til Storebø og videre sørover mot Stolmen.

Blide fjes på Våge. Vi er forresten veldig glad for jente andelen.

Dag har samlet meningheten og er klar til å berette....

På flotte motorsykkel veier danset vi over Huftarøy og videre over Selbjørn og til slutt til Stolmen. Her kjørte vi til Våge, sør øst på Stolmen. Her tok vi et lite stopp før vi gjorde vendereis og foretok en liten fotoseanse oppe på Stolmasund brua. Det var litt mørkt for å få til de helt gode Easy Rider bildene, men artig var det likevel.

Det tar litt tid å få stilt opp syklene for fotografering.

Litt uryddig og en i manko, dette får vi øve mer på til neste år.

Tilbake til fergekaien på Hufthammar la vi turen om Husavika og Kolbeinsghavn og fikk dermed kjørt helt øst på Huftarøy også. Nå var veiene tørket opp og vi fikk en inspirerende tur tilbake.

Til tross for at vi var der i tre timer, ble det ikke tid til å besøke hverken Bekkjarvik eller Storebø. Det ble heller ikke tid til noe kafe besøk, så kaffen måtte vi ta på fergen tilbake til Krokeide. Vi var alle enige om at det hadde vært en kjekk tur og en flott opplevelse.

Gjengen samlet på fergen hjem igjen.

Dessverre går det stadig mot mørkere tider og dette blir derfor den siste regulære ettermiddags Triumph RUN for i år. Dersom det skulle dukke opp noe fine helger kan det være at vi lager til en spontan tur en lørdag eller søndag. Dette blir i tilfelle mer på kort varsel. Dersom det er noen som ønsker å få en SMS om slike turer er det bare å sende meg tlf.nr, enten på 98298853 eller magne.lepsoy@gmail.com.

Ellers så håper vi å få til en eller annen aktivitet utover høsten og vinteren, så det er bare å droppe innom her, så skal vi legge ut invitasjoner og annen info her på bloggen.

- Magne -

Ensom katt på Stolmasundbrua.

Nødproviant er veldig viktig når man skal ut på en øy. Man kan jo ikke alltid stole på fergene.

Hjem med ny Triumph

Da var siste skuddet i familiens Triumph samling på plass. Nå har storbror, Helge, fått sin første Triumph på tunet. Han er nå blitt eier av en flett ny Triumph Tiger i fargen Blazing Orange, så det er bare å gratulere.

Det var jeg som hadde fått det ærefulle oppdraget å hente den hjem fra Tønsberg og i dag var altså dagen. Jeg hadde selvfølgelig håpet på strålende sol og god temperatur på turen, men slik ble det dessverre ikke.

Det bøttet ned da jeg startet fra Tønsberg og gav seg ikke før jeg kom til Kongsberg. Derfra og til jeg tok første stopp i Rødberg hadde jeg stort sett opphold og kunne nyte turen. Fra Rødberg tok jeg turen over Tunhovd for å få oppleve noe nye veier. Her var det rask stigning opp på fjellet til jeg var på ca. 700 meters høyde. Deretter gikk veien stort sett flatt på nordsiden av Tunhovdfjorden og Pålsbufjorden som begge ligger på rundt 700 m.o.h. Veidekket var overraskende bra det meste av tiden, selv om det også var parti der Tiger'n fikk vist litt av styrkene sine. Strekningen var pratisk talt tom for biler og jeg møtte ikke en eneste de 5 - 6 milene på denne veien. Til gjengjeld var det mye dyr i og langs veien som gjorde at man ikke kunne ta helt av heller. Jeg kom ut igjen på Lia i Skurdalen og hadde da bare 15 mil til Geilo. Absolutt en omvei som kan abefales.

Jeg hadde egentlig tenkt å kjøre Hol - Aurland denne gangen, men stein raset i Gudvangen gjorde at jeg møtte kjøre over Vidda i stede. I likhet med svært mange andre veier i år, har også Hardangervidda fått nytt dekke. Så pissregn, det ble en fin tur. Som ventet var det stor kø på Brimnes, men med sykkel er jo ikke det noe problem.

Siden jeg var plassert i kjelleren på ferjen og kom av bak et hav av trailere, var det uaktuelt å kjøre over Voss. Turen langs Hardanger fjorden og over Kvamskogen gikk imidlertid helt supert og kl. 1830 var jeg trygt hjemme og kunne levere en fantastisk flott og god sykkel til Helge, selv om den var blitt litt skitten etter 50 mil på stort sett våte veier.
Han smilte brett da han så sykkelen for første gang og etter å ha fått noen mil utover kvelden, smilte han enda bredere.

Austevoll - ett MC paradis ?

Jeg har sjekket litt rundt hva vi kan få ut av en MC tur til Austevoll - og jeg må si at jeg ble positivt overrasket. Selv om de fleste veiene nok er litt smale, finnes det så absolutt unntak.
De nye broene og tilførsels veiene til disse gjør at det mange plasser kan minne om Atlanterhavsveien, om enn i en litt mindre målestokk.

Det er flere steder vi kan etter en relativ kort gå tur, kan komme heilt ut til havet og kunne nyte den fantastiske utsikten. Vi kan f.eks ta oss en tur ut til skansen på Stora Kalsøy. Se link eller vi kan kjøre til Våge på Stolmen og gå ut til fyret der. Dere finner mer på http://www.visitaustevoll.no Dersom det er noen som er kjent der ute og har personlige favoritter, mottas selvfølgelig tips med takk.